Black Sea Dahu

Foto: Paul Maerki
Tekst av: Johnny Wilhelmsen

Janine Cahtrein var en wonderkid rundt år årtusenskiftet, oppvokst i Bjørn Dæhlie-paradiset Zürich i Sveits. Hun var en racer med fela og på piano allerede i 6-7 årsalderen, samtidig som hun elsket poesi og det lyriske uttrykket som følger med det. Da ble veien til musikken kortere enn en hamsterkuk, så ingen rundt henne ble sjokkerte da hun startet bandet JOSH i det øyeblikket hun ble myndig. Fem år senere fortsatte den musikalske reisen under navnet Black Sea Dahu, som vel mest presist må kunne kalles et musikkollektiv, bestående av familie og venner med fellestrekket at de alle er særdeles kompetente instrumentalister.

Inspirert av verdensstjerner som Tschaikowsky og Mozart, og svenskene José Gonzalez og The Tallest Man On Earth, måtte det musikalske uttrykket bli som det ble - indiepop med temmelig avanserte akkorder som passer perfekt i Volvoen min. De serverer tandre og melodiøse melodier, akkompagnert av den vakre krystallklare stemmen til Janine, og er av sorten som gjør at du må være født uten hjerte om du synes dette er fæle greier. Bandet er heller ikke fremmed for å putte inn rytmer som kan få deg til å bevege deg stillferdig rundt på en dansegulv, om du har slike lyster.

Når jeg hører på låter som den ferske singelen «Superpower» eller «My Guitar Is Too Loud» fra EPen «Orbit», så tenker jeg fort på en artist som Bon Iver, mens låter som hiten «In Case I Fall for You» minner meg veldig om det Sufjan Stevens drev på med for tjue år siden. Andre klokkeklare referanser er Conor Oberst, Neko Case, Rufus Wainwright, Beirut, Jenny Lewis og Devendra Banhart.

Kaktusfestivalen kan trygt klappe seg på skuldra og lene seg tilbake i trygg forvissing om at Black Sea Dahu kommer til å sørge for en alvorlig fin time med låter fra den behagelige enden av det musikalske landskapet. For dette kommer til å bli så vakkert at det fort kan ende opp med tårevåte tepper i kultursalen i Halden.