
Hallesby
Undertegnede ble solgt da jeg fikk høre låten «It’s OK», en perle av en låt som byr opp til håp og viktige saker som å stå på og fighte for drømmene man har i livet. Selv på det mørkeste er det mulig å se det berømte lyset i enden av tunellen, noe som imponerer meg på alle mulige vis.
Foto: Veronica van Groningen
Tekst av: Johnny Wilhelmsen
En ung Thor-Martin Hallesby hadde verden for sine føtter, med fersk platekontrakt med et spansk selskap. Vel, resten av historien om Herr Hallesby er i dag kjent, det samme er innsatsen for å samle inn en million kroner, penger gode folk i Halden skaffet til veie. Hallesby fikk da midler til å ta med seg kremmusikere i studio, og hans solodebut var et faktum da han i april i fjor slapp det fine albumet «Ten Cold Days». En lang pause endte opp med at «nye» Hallesby kom ut som en ringrev med ermetfylt av kruttsterke låter, og en spilleglede som popper ut av høyttalerne. Fra pønka attityde til en feinschmecker innen americana og pop.
Undertegnede ble solgt da jeg fikk høre låten «It’s OK», en perle av en låt som byr opp til håp og viktige saker som å stå på og fighte for drømmene man har i livet. Selv på det mørkeste er det mulig å se det berømte lyset i enden av tunellen, noe som imponerer meg på alle mulige vis. Legg til at mannen skriver de lekreste popmelodier som skaper de søteste og behageligste harmonier, i samme gate som det Elliott Smith og Conor Oberst holdt/holder på med. Debutplata fikk aldri den oppmerksomheten den fortjente, men Hallesby fortsetter ufortrødent videre.

Foto: Nikolai Grasaasen
Selv om ikke alt er på stell fysisk, så tyder det aller meste på at den kreative delen er på plass, og det musikalske menneske leverer så til de grader. Med «All I Need Is a Master Plan» har Thor-Martin stort sett bearbeidet gamle låter sammen med nye musikere, knadd dem, flikket på dem, gitt dem nye arrangementer, og krydret dem opp til lekkerbiskener av noen sanger. Denne gangen er jeg sikker på at oppmerksomheten blir langt større, for gudene skal vite at vi snakker om en førsteellever av noen låter her, elleve sanger som alle står dønn stødig.
I slutten av mai står han altså på scena under Kaktus, med det jeg er brenn sikker på vil være et sett som sitter som et skudd. Forhåpentligvis vil han ha en rekke konserter unnagjort, låter som sitter som skudd, og et band som er så samspilte at det blir en ren fryd å sjekke ut. For min del blir det første møte med denne hedersmannen av en musiker, og noe jeg virkelig ser fram til. Et fullsatt Brygga Kultursal som ønsker den lokale helten velkommen MÅ bare bli vakkert.
