Old 97´s
Det er nesten 30 år siden sist Old 97's spilte i Halden. I 1996 besøkte det amerikanske bandet Down on the Farm, og nå er de endelig tilbake! Bandet har heller ikke spilt i Norge siden 2007, så dette blir et etterlengtet gjensyn. Old 97's regnes som pionerer innen alternativ country og har gjennom mer enn tre tiår levert en herlig blanding av americana, countryrock og powerpop. Med energiske konserter, sterke låter og en solid katalog av album har de befestet sin posisjon som et av sjangerens mest markante band. Vi gleder oss enormt til å ønske Rhett Miller og resten av gjengen velkommen tilbake til Halden og Kaktus 2027! 🌵
All abord! Old 97´s er det tøffe lokomotivet fra Texas
Old 97´s, Dallas, Texas-bandet som snudde opp ned på Texas-prærien som en musikalsk jordfreser, og på «Down on the Farm» for tretti år siden, kommer tilbake til Halden.
Det er en begivenhet å sammenligne med 16 Horsepowers gotiske maktdemonstrasjon i Brygga Kultursal i mai. Faktum er at Old 97s lå et år foran 16 Horsepower I løypa. De spilte på Down on the Farm i 1996, 16 Horsepower i 1997.
Kvartetten havnet i Halden og på Gribsrød gård takket være noen helt spesielle personlige kontakter.
Da undertegnede bodde i Austin, Texas i 1994, holdt haldenser André Kopostynski til litt lenger nord, i Denton, rett utenfor Dallas. Der han var dypt inne i det lokale musikklivet og til overmål nabo med Murry Hammond, Old 97s bassist og sanger.
André hadde med et eksemplar av Old 97s selvutgitte debutplate, Hitchhike to Rhome, en helg han dukket opp i Austin. At den satt som et skudd, er den helt presise beskrivelsen.
Tittelen handlet altså om å haike til Rhome, Texas, en liten by tre kvarters kjøring fra Dallas, ikke til Roma i Italia. Akkurat som Texas har sin egen Paris, holder texanerne seg også med sin egen Roma.
Med ett hadde Dallas sin egen utfordrer i klassen «alternative country», «countrypunk» eller «No Depression».
«No Depression» fordi det var tittelen på debutplata til Belleville, Illinois-bandet Uncle Tupelo fra 1990 og en countryhistorisk sang av The Carter Family. Uncle Tupelo var forløperne i en vital bevegelse av alternativ musikk som altså i 1994 hadde to vesentlige nykommere; Ryan Adams´ Whiskeytown fra Raleigh, North Carolina og Old 97s fra The Lone Star State.
For å komplettere bildet, i 1995 startet to andre bekjente av André, Grant Alden og Peter Blackstock, musikkmagasinet «No Depression», med den underfundige undertittelen «The bi-monthly alternative country (whatever that is?) magazine».
Da Old 97s dukket opp i Halden i 1996, hadde bandet rukket å gi ut sitt andre album, Wreck your Life, og var i ferd med å skrive platekontrakt med Warner-eide Elektra records.
En vesentlig del av Old 97s formidable rykte, var bandets eksplosive
konserter.
De utspant seg i et tempo, og med en energi, som gjorde at frontfigurene, sanger & gitarist Rhett Miller og Murry Hammond, måtte feste brillene sine med strikker for at de ikke skulle forsvinne i kampens hete.
Old 97s kombinerte punk, powerpop og country til rein dynamitt. Sangene blåste forbi som om noen skulle ha trykket på «Fast forward»-knappen. I noen knappe pauser roet de ned nok til at Hammond kunne fremføre en og annen av sine klassiske country-favoritter.
På Hitchhike to Rhome gjorde han en versjon av Merle Haggards evige «Mama tried», en av tidenes beste fengsels-sanger, skrevet av en som faktisk hadde sittet i San Quentin.
Det er også greit å vite at selve bandnavnet var valgt av tog-entusiast Hammond, og er hentet fra sangen «Wreck of the Old 97s», om en togulykke i 1903. Den første millionselgende countrysangen, framført av Vernon Dalhart i 1924.
Under besøket i 1996 gjorde Old 97s også et par improviserte konserter på puben Kongens Brygge og på Smuget i Oslo. Svettekaskadene fra scena satt fast i veggene i årevis etterpå. Dette er konserter/hendelser som de som tilfeldigvis fikk dem med seg, fortsatt snakker om i opprømte ordelag.
Året etter at bandet gjorde sine første Norges-konserter reiste jeg hele veien fra Norge til Dallas for å gjøre et intervju med bandet på hjemmebane, for «No Depression» magasinet.
Bandet tok meg med på en guidet tur til sine viktigste spillesteder og hang-outs i sin turné-van og underveis spilte de opp noen opptak de hadde gjort med sin mest berømte fan, countrygianten Waylon Jennings.
Waylon sang et par av Old 97s sanger, «Iron Road» og «The other Shoe», med Old 97s som backingband.
Det skulle gå seksten år før disse opptakene kom ut på plate, i 2013. Da hadde Waylon vært borte i elleve år. Sønnen, Shooter Jennings, sørget for at de unike opptakene ble tilgjengelige.
Intervjuet jeg gjorde med Old 97s havnet på forsida av «No Depression» sommeren 1997.
Et annet bemerkelsesverdig aspekt ved Old 97s er at de har lyktes å holde sammen, hele original-besetningen med Miller og Hammond, pluss gitarist Ken Bethea og trommeslager Philip Peeples, gjennom drøye tre tiår.
De har gitt ut tretten studioalbum og deres siste, American Primitive fra 2024, oppfattes av mange som et av deres aller beste.
Sanger/ gitarist Rhett Miller har også hatt overskudd til en omfattende solokarriere med syv egne album. Murry Hammond har laget to soloalbum, det siste, Trail Songs of the Deep, var et av mine favorittalbum i fjor.
Ikke minst fordi det inneholdt plenty plystring fra plystrekongen Hammond.
I 2025 mottok Old 97s «Lifetime Achievement Award» under Americana Music Honors & Awards showet på Ryman Auditorium i Nashville.
Tom Skjeklesæther