Phosphorescent

Foto: Curtis River
Tekst av: Tom Skjeklesæther

Det er bare å slå fast at Matthew Houck fra Huntsville, Alabama ikke hadde noe ønske om å gjøre det lett for seg da han i 2003 besluttet å ta i bruk ordet Phosphorescent som navn på sitt musikalske prosjekt. Men han var likevel instinktivt på sporet av noe som kan sies å betegne musikken som nå er å høre på åtte studioalbum, et par konsertalbum og cover-sang plata The Full Moon Project. Altså at musikken kan sies å være skimrende, selvlysende, fosforescerende. I 2013 ble sangen «Song for Zula» det storę gjennombruddet for Phosphorescent da det ble tatt med på soundtracket til filmen The Spectacular Now: The Amazing Spider-man 2.

«Song for Zula» starter med å parafrasere en annen svært verdsatt sang, utgitt femti år tidligere, «Ring of Fire». Kjent som en av Johnny Cash´ største hits, skrevet av June Carter og Merle Kilgore. «Ring of Fire» begynner slik: »Love is a burning thing, and it makes a fiery ring». Houck slipper løs en besnærende elektronisk groove før han synger «Some say love is a burning thing, That it makes a fiery ring». Han fortsetter:» ..Oh but I know love as a fading thing, just as fickle as a feather in a stream..»

I skrivende stund har «Song for Zula» 131 millioner avspillinger bare på Spotify og har satt seg fast som en av de mest unike populærmusikk-sangene av alle utgitt etter tusenårsskiftet. Men da Phosphorescent slapp albumet som «Song for Zula» er med på, Muchaco (som betyr ung gutt på spansk), var de allerede noterte for fem veldig egenartede album, der Houcks lyse stemme var sentral i et mer enn eksperimentvillig, og ofte storslagent, lydbilde. Det fjerde av disse, To Willie, kom i 2009 og var som tittelen antyder et hyllest-album til Willie Nelson. I 1975 hadde Willie himself laget et lignende album, To Lefty from Willie, tilegnet Texas honky tonk-sangeren Lefty Frizzell, en av Willies store forbilder som døde i 75. Phosphorescents To Willie har til og med et cover som i seg er en hyllest til To Lefty from Willie.

Det er ingen tvil om at Matthew Houck kan sin musikkhistorie. Men bare for å gjøre det helt klart, Phosphorescent er på ingen måte en countryartist, et countryband. Anmelder i det engelske musikkmagasinet Uncut, Peter Watts, skrev følgende om Muchaco: «Country jams with claustrophobic electronica and mournful mariachi horns to create a beautiful but discomforting album». Nettopp! Akkurat? Da Matthew Houck laget Muchaco og «Song for Zula» fikk han hjelp i studioet med den komplekse miksejobben av John Agnello. Agnello er på norske breddegrader kjent for sitt lange samarbeid med Madrugada og for å ha produsert debutalbumet til amerikanske Luke Elliot, Dressed for the Occasion, i Athletic Sound Studio i Halden

I 2015 slapp Phosphorescent også det formidable, doble konsertalbumet Live at the Music Hall , der Houck viste at han med et seks manns band, inkludert pedal steel gitaristen Ricky Ray Jackson, kunne gjenskape det ornamenterte lydbildet som preger studioplatene. Der omfattende koringer fløt på toppen av dvelende rockmusikk som gjennomgående tok seg god tid. Houck var sentrum på scena ikledd sin distinkte mariachi-dress og hvit cowboyhatt. I det drøye tiåret som har gått siden «Song for Zula» fikk tida til å stå stille, har Phosphorescent gitt ut ytterligere to svært gjennomarbeidede studioalbum, C´est la Vie (2018) og Revelator (2024).

Under pandemien holdt Houck seg i aktivitet med å gi ut musikk ved fullmåne, tolv tolkninger av sanger skrevet av blant andre Bob Dylan, Nick Lowe, Tom T. Hall, Stevie Nicks, Lucinda Williams og en fantastisk, nettopp skimrende, versjon av Bee Gees 1967-hit «To love somebody». The Full Moon Project ble utgitt i et svært begrenset opplag på vinyl i 2013. Det kan være et «prosjekt» å finne et eksemplar og ta det med til Halden i mai 2026 for å få det signert av selveste Matthew Houck.

Det siste vi har hørt fra Phosphorescent er deres åtte og et halv minutt lange tolkning av Neil Youngs «Ambulance Blues», opprinnelig å finne på 1974-klassikeren On the Beach. Også her klarer Houck & co å gi Youngs femti år gamle sang et suverent strøk av selvlysende lakk. Den er å høre på CDen The Gold Rush- The Songs of Neil Young som følger med det nyeste nummeret av Uncut. Der stiller Phosporescent fremst i rekka av både de nyeste og de beste av verdens indie-artister, deriblant J Mascis, Kurt Vile, MJ Lenderman, Bonnie «Prince» Billy, Margo Cilker og Sharon Van Etten.