Tønes

Når sokndølen Frank Tønnesen aka Tønes entrer scenen på Kaktusfestivalen for å fremføre låtene sine, har han med seg Anne Lise Frøkedal og Erlend Aasland. Frøkedal er en særegen musikalsk kraft og stemme. Like sterk med gitar, som bak pianoet. Foruten soloprosjektet Frøkedal, kjenner mange henne også fra Frøkedal og Familien, I Was A King, Lady Hardanger, Harrys Gym og King Hüsky. Aasland er en svært dyktig musiker som leker seg innenfor en rekke musikalske sjangre som for eksempel bluegrass, country, folkemusikk og jazz. Både Frøkedal og Aasland har bidratt på flere av Tønes’ utgivelser. 



Tønes har gitt ut 11 album, en god del EPer og en roman. Det finnes så mye livsvisdom i låtene til Tønes at man nesten er utslitte av begeistring når man som lytter ruller inn i garasjen. At det i det hele tatt er mulig å skrive en låt om et par votter («Vottane») som sender lytteren ut på en eksistensiell berg-og dalbane, må betraktes som et aldri så lite under.

Tønes er eksepsjonelt god til å sette ord på hverdagens gode og vonde dager, kall det gjerne en form for hverdagsfilosofi. Han lykkes med å lage låter som er både underfundige, alvorlige, rørende, morsomme og folkelige. Ordene hans treffer både hjerte og hjerne, og de sobre og tidvis subtile arrangementene passer utmerket til Tønes sine jordnære, pussige og kloke observasjoner.

Beskrivelsene av det tidvis mildt sagt spesielle persongalleriet er ubetalelig og hentet fra hylla over den øverste hylla. Platene til Tønes er skoleeksempler på hvordan gode tekster og velklingende melodier kan skape musikalsk magi på en enkel og effektiv måte ofte ved hjelp av et tilbakelent, dempet og finjustert lydbilde.

På ubetalelige «Spleiselag/Waldorfsalat», sendes tankene til en herlig miks av Oslolosen og artister som Bare Egil og Stein Torleif Bjella. Teksten er så morsom, hysterisk, snål og sørgmodig at den fortjener å bli kjernepensum i norskfaget på videregående skole. Når en lett opphisset Tønes vrenger av seg at folk ikke kan lage Waldorfsalat, MEN SÅ LAGE DI LIGAVEL, er det på en og samme tid både svært latterfremkallende og en anelse trist. På «Genseren bag fram» utfordrer Tønes på elegant vis folks sviktende evne til å tolerere det som er litt annerledes eller skiller seg ut.

Tønes fokus er på de små tingene i livet. Men hele tiden med en tvist som gjør at lytterens følelsesregister blir satt på prøve. Fra kjærlighetserklæringer til savn og utilstrekkelighet. Fra treskjæring og bar i kjelleren til spleiselag og bli-kjent-kveld med Waldorfsalat. Det hersker liten tvil om at et par av personene i Tønes persongalleri ville passet godt inn i Stein Torleif Bjellas persongalleri. Personer med behov for langt mer enn en varm bamseklem og en vennlig klapp på skulderen.

Sammen med Bjella er Tønes i en egen klasse når det gjelder å lage vital, underfundig og leken visepop med brodd og substans. At Bjella har mottatt både applaus, priser og anerkjennelse er fullt fortjent. Nå er tiden kommet for å løfte Tønes opp og fram, for stort bedre enn hans musikalske univers blir det nemlig ikke.

Espen A. Amundsen